Blu-Ray omtale: Knerten

Da er det tid for å legge Anne-Cath. Vestlys Knerten under lupen. Fallhøyden er stor når en av hele Norges mormors kjære figurer går til filmen, noe som ikke har skremt Åsleik Engmark og co fra å prøve. Så, ender vi opp med en haug sagflis eller vil filmen slå rot i den norske folkesjela?

Som barn vokste jeg opp med Anne-Cath. Vestly sine historier. På skolen leste vi om Guro, på kino solgte mormor og de 8 ungene vafler i skiløypa og på sengekanten var Knerten en favoritt under høytlesningen.
Nå er det mine egne barn som blir plassert foran skjermen, men med dagens teknologi og 24 timers underholdningsnivå var jeg noe tvilende om Knerten ville holde på barnas interesse. Min egen også, for å være ærlig.

For å si det med en gang: her var det ingen grunn til å være bekymret. Fra første minutt og helt til rulleteksten gjorde sin ankomst satt alle som én med et fokus på skjermen lik den ei fuglebikkje har til et snes ryper i en busk. Knerten leverer, enkelt og greit.

Historien er som følgende: Lillebror og familien hans flytter fra byen og ut på landet. Her skal far forsørge familien ved å selge dameundertøy, noe som skal vise seg å ikke være så lett. Mor tar seg derfor jobb som ekspeditrise i en butikk og med storebror på skolen må Lillebror stort sett klare seg på egen hånd. Men han er ikke ensom lenge, for ned fra et tre faller Knerten og i Lillebror sitt hode er Knerten like levende som en hvilken som helst person og vips – en bestevenn er født.
Sammen drar de to ut på fantastiske eventyr, bl.a. viser de stor kløkt og fantasi på hvordan man kan tjene penger på en enkel måte. Også Prinsessen da, som Lillebror har sett men som ingen tror på.
Men ikke alt er fryd og gammen. Det finnes skumle ting på landet også. Den underlige snekkeren, de superskumle maurene og sist men ikke minst, de to fryktinngytende butikkjentene.

Tja, hva kan man si? Denne filmen er kort og godt et godt stykke arbeid. Skuespillerprestasjonene sitter som støpt, med Adrian Grønnevik Smith tronende øverst som Lillebror. Undertegnede kan vise til en sunn skepsis hva barneskuespillere angår og jeg ble virkelig imponert av denne gutten. Bedre kameratekke og naturlig opptreden skal man lete lenge etter. Han spiller tross alt mot en pinne gjennom hele filmen. Knerten ble naturlig nok lagt til i ettertid.

Da Knerten ble lansert på kino fikk den en god del kritikk pga mange sexreferanser. Hvor disse skulle befinne seg er for meg uforståelig og ingen her i gården reagerte på noe som kunne minne om dette. Spør du meg må man ha noen merkelige tanker i hodet dersom det er dét man tenker på etter å ha sett filmen.

6 ut av 6

Knerten gjør seg på film. I hvert fall i denne filmen, hvor han har fått myke og naturtro bevegelser og flott ansiktsmimikk. Uttrykket i filmen er også veldig tidsriktig. Alt fra kroppsholdninger, klær, ransler, biler og buss, reklameskilt og hårsveiser formerlig roper Einar Gerhardsen og etterkrigstid.
Når bildet i tillegg er klart og smussfritt kan vi ikke være annet enn meget godt fornøyd.
Anamorphic 1.78:1

6 ut av 6

Åsleik Engmark har, i tillegg til regi, stemmen til Knerten og han blåser liv i trepinnen med bravur og et stort engasjement. Som Knerten blir han det naturlige midtpunktet, men det vil ikke si at skuspillerstaben gjør det noe dårligere. De gir fra seg dialogene som igjen er tilpasset midten av forrige århundre og bidrar til en ordentlig troverdig filmopplevelse. Undervis får vi også servert noen sanger som er fengende og passer godt inn i helheten.
Det dundrer ikke i høyttalerne, men det skal det vel heller ikke gjøre i en familiefilm.
Presentert i DTS HD Master Audio.

6 ut av 6

Sniktitt på Knerten Gifter Seg, bakomfilm, 40 miutters intervju med Åsleik Engmark, trailere og noe så kjekt som synstolkning for blinde og svaksynte.

En grei dose ekstramateriale og spesielt likte jeg synstolkningen hvor filmen blir forklart under avspilling. Dette er selvsagt en funksjon man kan slå av og på.

4 ut av 6

Knerten er en film som kan anbefales på det varmeste til barn og voksne i alle aldre. Den sender deg med rørpost 50 - 60 år tilbake i tid og gir et skikkelig nostalgikick som holder deg der fra start til slutt. En god historie og glitrende skuespill, i det hele tatt en fantastisk godt gjennomført film, gjør at jeg med glede kan dele ut en soleklar 6er. Bravo!

6 ut av 6