DVD omtale: Den rosa panteren 2

I motsetning til Lange flate ballær der Harald Zwarts oppfølger ikke kunne måle seg i sjarm med originalen, har nordmannen greid å gjøre film nr. 2 med Steve Martin som inspektør Clouseau bedre enn Shawn Levys film fra 2006 – bl.a. ved å gjøre humoren mer fysisk, og ved å ha flere strenger å spille på. Filmen byr på et veritabelt stjernelag av skuespillere, og byr mye humring og en del gapskratt.

Filmen starter med at kulturskatter fra flere deler av verden stjeles av Il Tornado. For å løse mysteriet settes det sammen et såkalt ”dream team” av detektiver fra bl.a. de rammede landene. Frankrikets representant blir ikke overraskende inspektør Clouseau, og ikke før gruppen har blitt satt sammen stjeler Il Tornado også diamanten ”Den rosa panteren”. I tillegg til å handle om hvordan detektivgruppen forsøker å løse saken, er det mye fokus på forholdene internt i gruppen – ikke minst på kulturforskjeller med tilhørende –kollisjoner. Det har også blitt rom for en kjærlighetshistorie med tilhørende sjalusidrama. Clouseau lager som vanlig den ene skandalen større enn den neste, men ender selvsagt opp som den store helten som løser saken.

Sammenlignet med de beste av Rosa Panter-filmene fra 60-tallet med Peter Sellers i hovedrollen var den første filmen med Steve Martin som inspektør Clouseau en svært blek etterligning. I den andre filmen har filmskaperne hatt et bedre manus, og de har satset mer på slapstick (og således gått nærmere de originale filmene). Samtidig har de gitt Steve Martin mer å spille på, ikke bare det å si hamburger på en rar måte - og han er mer forskjellig fra Sellers enn i første filmen. Allikevel må det sies at han fortsatt ikke er i nærheten av å matche Sellers.

Filmen har stort sett et bra driv som en slik farse skal ha, men den blir til tider litt hakkete – bl.a.. blir den noe stykket opp av scenene med konsulenten i takt og tone. På den annen side gir disse sekvensene også rom for mange poenger og noen riktig gode scener, men de burde vært flettet inn slik at de ikke bremser fremdriften i filmen så mye som de gjør. Filmen blir også noen ganger litt springende, bl.a. er det ikke alltid helt opplagt hvor handlingen foregår, og hvorfor skuespillerne plutselig er et annet sted.

Den fysiske humoren har gitt rom for noen svært gode scener i løpet av filmen. Personlig likte jeg veldig godt scenen der resten av Dream Team forhører en kjent heler, mens vi samtidig kan følge Clouseaus ville ferd rundt på eiendommen gjennom overvåkningskameraer. Også scenen i Pavens residens er svært morsom. Zwart har også lagt igjen minst to påskeegg til sine norske seere ved å ha med en FFK-logo på et naturlig men allikevel unaturlig sted og ved å ha med en overskrift om Lange flate ballær i en av avisene i filmen.

I tillegg til den fysisk humoren tjener filmen også på den internasjonale vinklingen. Ved å sette sammen drømmelaget av detektiver fra flere ulike land og verdensdeler blir det rom både for humor rundt våre etablerte fordommer, og ikke minst til Clouseaus eksponering av sine.

De originale Rosa Panter-filmene var til en stor grad bygget rundt Peter Sellers som ubestridt stjerne. Selv om Steve Martin definitivt har hovedrollen i de nye filmene, har man nå i mye større grad satset på stjerner også i mindre roller. I den siste filmen er det et formidabelt stjernelag som har blitt satt inn selv i ganske små roller. Medlemmene i detektivgruppen blir naturlig nok forholdsvis endimensjonale, men fremstilles allikevel godt av alle de impliserte. Personlig synes jeg Andy Garcia som arrogant italiensk sjarmør gjør det best av disse. Av andre biroller gjør Lily Tomli en god figur som konsulent i korrekt opptreden. Personlig synes jeg John Cleese skuffer litt i rollen som Clouseaus sjef Dreyfus. Etter min mening er han verken nevrotisk eller gal nok i forhold til hvordan vi er vant til å få denne karakteren fremstilt.

4 ut av 6

DVD-versjonen av filmen er i 16:9 letterbox-format (ca. 1,85:1). Jevnt over er bildene skarpe og klare – holdt i nøytrale farger. Starten er filmen er spesielt visuelt flott, og foruten det er det flere flotte oversiktsbilder. Også interiører og enkelte eksteriører som pavens palass er bra gjenskapt. I tillegg er fortekstene selvsagt presentert som tradisjonell Pink Panther-animasjon.

5 ut av 6

Lyden på filmen er klar og tydelig. Den er kodet i Dolby Digital 5.1, uten at surroundeffekter er spesielt fremtredende. I tillegg til originallyden der det snakkes engelsk med ulike aksenter er det også et kastelansk lydspor. Filmen er tekstet på engelsk (for hørselshemmede), spansk, norsk, svensk, dansk og finsk.

4 ut av 6

Ekstramateriale på filmen er forholdsvis begrenset. Foruten en kort og ikke alt for morsom gag reel er det to dokumentarfilmer, en om den fysiske humoren, og en om stjernelaget av skuespillere. Begge dokumentarene er interessante og underholdende. I tillegg til disken med selve filmen er det også en ekstra disk med digital versjon av filmen, inkludert programvare for å kopiere filmen til PC og mediespillere. Programvaren er avhengig av Windows og Microsoft Media Player (med tilhørende DRM-system) i rimelig ny versjon for å fungere.

4 ut av 6

Etter den skuffende første Rosa Panter-filmen med Steve Martin, har ikke Harald Zwart hatt en alt for vanskelig jobb med å gjøre film nr. 2 bedre. Der er derfor desto mer gledelig at resultatet har blitt en riktig vellaget og til tider svært morsom film. Ikke minst virker det som om skuespillerne trives med alt tøyset de er med på, noe som bidrar til at filmen setter seeren i godt humør.

4 ut av 6