|
Det er 9294 filmtitler i databasen.
Avansert søk
|
DVD omtale: Saw 5![]()
Et av grøsserens fremste kjennetegn er at historien aldri blir ferdig. Du kan drepe Freddy og Jason som mange ganger du bare vil uten at det nytter. De kommer alltid tilbake. Så også med Jigsaw.
InnledningSaw V er den femte filmen om den sosiopatiske morderen John Kramer, kjent som Jigsaw. Denne gangen har David Hackl inntatt regissørstolen, og det for første gang. Tidligere har Hackl jobbet med produksjonen av Saw II, III & IV. FilmenHistorien er omtrent som følger: Vår alles venn, den sadistiske morderen John Kramer og hans lærling Amanda er begge erklært døde. Vel, vi tror i alle fall det. Men ikke alt er som det skal. Politietterforskeren Hoffmann beundrer Jigsaws arbeid, og er tilsynelatende den siste personen som kan føre morderens diabolske arv videre.
BildeIkke så verst. Saw V inneholder en del spektakulære og vel gjennomførte scener. Filmingen er tidvis innovativ. Bildekvaliteten er skarp og kontrasten er god. En litt over gjennomsnittlig påkostet grøsser. LydScream baby, scream! Du går fort lei av Saw’s lydbilde. På den ene siden er det mye roping, trygling og hyling. På den andre siden føres den en form for intellektuell psuedo-dialog som i beste fall kan kalles ynkelig. Men du ser jo ikke Saw-filmene for å få en innføring i Vestens idéhistorie. Bonus materiellSaw V kommer med to måtelige interessante kommentarspor. Mer spennende er kortfilmene om filmens ulike feller. Du forstår raskt at filmskaperne har latt seg inspirere av historiske torturinstrumenter og ulike innretninger for grotesk avretting. Menneskets evne til grusomheter er dessverre ikke noe nytt.
KonklusjonDen første ”Saw” er fremdeles den beste filmen i serien. Det hyggeliste man kan si om femte kapittel er at det var bedre enn fryktet. Likevel, Saw-serien begynte å vise slitasje allerede i film to. Det er på tide å putte denne sagen tilbake i utstyrsboden der den hører hjemme (ved siden av kniven til Michael og øksen til Jason). Sjansen er likevel stor for at vi (og filmens ofre) må lide oss gjennom både et kapittel seks og syv.
|
|